Reisebrev: Ådne i India

Intro

Undertegnede har aldri skrevet et blogginnlegg før, og for de som kjenner meg så vil det være kjent at skriving ikke står mitt hjerte nærmest. Enda vanskeligere blir det når dette innlegget skal handle om noe så omfattende som det yoga er. Et av prinsippene med yoga er jo og at det ikke er noe man snakker så himla mye om – man gjør det. ’Action speaks louder than words’. Derfor håper jeg de av dere som orker å lese hele innlegget husker at dette er én persons erfaring fra én reise til India og yogapraktisering. Dette er ikke noe fasit, dette er mitt enkle forsøk på å redusere voldsomt mange inntrykk ned til noen få ord. Samtidig håper jeg det vil gi ett lite innblikk i hvorfor noen mennesker velger å drive med yoga og hvorfor det kan ha seg at det har blitt så populært i en helt annen kultur, som vår vestlige, enn der det oppstod. Håper det blir stas å lese, for det var grådig stas å være der!

Ashtanga Yoga

Det er helt umulig å skulle forklare alt om yoga i et kort blogginnlegg, ikke minst er ikke denne jeg personen til å ta på seg en så stor rolle – men litt enkel bakgrunn kan være greit.

Når man snakker om yoga snakker man da om det som ble etablert gjennom en tekst fra 200-300 f.Kr. skrevet av Patanjali – Yoga Sutras. Yoga fantes før det, og folk hadde nok skrevet om det før Patanjali, men han er den som samlet det og ga det felles bein å stå på. Ashtanga Yoga betyr ’de åtte pilarene av yoga’ og består av, veldig grovt forklart:

Yama – hvordan du skal forholde deg til omverdenen og mennesker rundt deg (ikke stjele, ikke lyve, osv.)

Niyama – hvordan du best tar vare på deg selv (vask deg, spis riktig, osv.)

Asanas – fysiske øvelser/stillinger og det uten sammenligning mest kjente her i vesten

Pranayama – pusteøvelser for å kontrollere og stilne pusten

Pratyahara – øvelser for fokusering/sensitivisering/isolering av sansene

Dharana – øvelser for å styrke sinnets/tankenes evne til konsentrasjon

Dhyana – dyp meditasjon hvor pratyahara og dharana kommer sammen (derfor prøver jeg å unngå å si at jeg mediterer da jeg ser meg selv som langt unna den evnen)

Samadhi – absolutt sannhet hvor man forener selvet med omverdenen og Kaivalya kommer som en følge

Sutras er korte vers som forsøker å forklare mest mulig med minst mulig tekst (aforismer) og dette er nok bevisst gjort av Patanjali. Av de 196 sutraene er de som må være lett forståelige nettopp det – forståelige, mens andre igjen er vanskeligere å tolke. Dette gjør at det tillates tolkning, undring og utforskning uten at det sklir ut. På den måten tillates teksten en viss dynamikk og kanskje nettopp derfor er den like relevant i dag som for mange tusen år siden.

I gamle India (og den dag i dag) ble kunnskap fraktet fra lærer til elev gjennom muntlig overføring på blant annet sanskrit – et språk som ikke snakkes lenger, men som er bygd opp på en finurlig måte rundt lyder, rytme og melodier som gjør at det er lettere å huske og dermed overlever tidens tann bedre (vesten er veldig skeptiske til denne tradisjonen – de vil ha alt nedskrevet). Denne reisen gjorde Yoga Sutras gjennom tusenvis av år og rundt århundreskiftet mellom 1800 – 1900 møtte yoga en herremann med navn T. Krishnamacharya. Han regnes som grunnleggeren av dagens moderne yoga. Han hadde mange elever, hvorpå to, Phattabi Jois og B.K.S Iyengar, er de mest kjente i vesten. Iyengar startet sin egen retning som i dag er godt utbredt (han kalles for ’The Lion of Pune’ – byen hvor han underviser), mens Phattabi Jois grunnla Ashtanga Yoga – det som i dag er best kjent som den absolutt tyngste og mest rigide formen for fysisk trening innenfor yoga, og kanskje nettopp derfor har tatt så av her i vesten – vi liker jo ’mer, hardere, høyere, sterkere, raskere’ – men det er ikke hovedpoenget med de fysiske øvelsene. Phattabi grunnla K. Phattabi Jois Ashtanga Yoga Research Institute i Mysore, Karnataka (ikke langt i fra Bangalore og Goa) og drives i dag av hans barnebarn – R. Sharath Jois. Og hit dro altså jeg.

Man får et tidspunkt for selvpraksis fra mandag til torsdag, mens fredag og søndag er det ledet klasse – Sharath teller og setter tempo – det som de fleste i SiT er vant til. Selvpraksis kalles gjerne også for Mysorestil og innebærer at du selv går gjennom alle stillingene i eget tempo, men en og en halv time er gjerne standarden. Dette passer også Sharath på – ikke for fort, ikke for sakte – akkurat passe. Ashtanga består av seks serier og de aller fleste holder seg til deler av 1. serien. Er man litt mer dedikert og har en daglig praksis, jobber man seg sakte men sikkert over i 2., 3. og 4. serien. Få mennesker gjør 5. serien fult ut, og per dags dato er det bare Sharath selv som gjør 6. serien. Når jeg sier ’gjør’ betyr ikke det at ikke mennesker her i verden fysisk sett kan gjøre stillingene, men for at det skal være yoga må man ha en lærer som er autorisert eller sertifisert fra instituttet og denne læreren følger og leder din progresjon. Oversikten over lærere finner man på hjemmesidene, og som man ser – det er ikke snakk om mange mennesker som er autorisert, enda færre som er sertifisert, fra instituttet. Har man vært i Mysore blir automatisk Sharath ens lærer fordi han har den stillingen han har, og han forventer at du kommer tilbake på jevnlige besøk for dypere studier av praksisen. Man har også en lærer som er nærmere en selv – min er R. Alexander Medin, sertifisert, og som holder til i Oslo og India. Han stod Phattabi Jois veldig nært.

Jeg var så heldig å få selvpraksistidspunkt klokka 5.30 (de første starter 3.30) – altså måtte jeg stå opp rundt 3.00. Man spiser ikke før praksis – man spiser ca. tre ganger om dagen, og det siste måltidet bør være senest tolv timer før praksis – altså spiste jeg siste gang rundt seks/sju på kvelden.

Først gikk jeg og vasket meg, kattevask, for så å sette meg og lese et kapittel av Bhagavad Gita – så satt jeg i ca. en halvtime og konsentrerte meg om pusten – prøvde ikke å styre den eller kontrollere den, men lytte til hvordan den satt så jeg visste hva jeg hadde å gå med inn i praksis. Deretter gjentok jeg et mantra mens jeg fulgte et Japamala, og i yogaen består den av 108 kuler. Det tar ca. 10-15 minutter. Deretter gjorde jeg meg i stand og gikk til shala ved instituttet, som man kaller rommet/stedet man praktiserer. Sharath liker at du viser dedikasjon, derfor er det forventet at du kommer rundt en halvtime før, men da får man tid til å se på andre praktisere, og forberede seg mentalt på det man skal gjennom.

Og det man skal gjennom er altså en praksis bestående av øvelser som gjennom tøying og bevegelighet, styrke, teknikk og pustekontroll skal rense og forberede kroppen på enda hardere fysiske utfordringer – sitte i padmasana (lotustilling) over lange perioder på uker, måneder og år.

Jeg får ofte spørsmål i fra deltagere på kursene i SiT om hvordan de kan klare en ny stilling, eller en de sliter med bedre, og jeg gir ofte det noe frustrerende svaret at de må være tålmodige og forholde seg til pusten sin. Ja! Jeg vet det er frustrerende, men om det er én ting jeg husker fra Sharath når han underviste så var det at han konstant sa ’why you in hurry?’ ’Breathe, don’t fight!’ ’It is struggle, don’t struggle!’ ’Let them struggle!’

Den nest siste stillingen man gjør kalles for Uth Pluthi og innebærer lotustilling med bena og hvor man hever seg med armene og svever over gulvet – 10 pust. Det er en tung øvelse, og når Sharath teller tregere enn dere noen gang har opplevd fra meg, eller går innpå kontoret sitt etter ’fiiiive’, lukker døra og blir der en stund, ja da finner man veldig fort ut hvem som gir opp, og hvem som jukser! Er du den som sloss med stillingen? Er du den som stopper å puste? Kanskje er du den som senker deg ned og tar en pause til Sharath kommer ut igjen… eller kanskje du er den som gjør det du skal. Puster, og ikke lar deg forstyrre av at han forsvinner eller at andre sloss med stillingen. Hva kan du ta med deg av det inn i andre aspekter av livet? Møter? Butikken? Trafikken? Eksamen? Det er nettopp dette som er grunnprinsippet – alt går hånd i hånd – det du gjør et sted gjør du også et annet sted, og det er alle disse småtingene som sammen viser seg i dine Karmas – handlinger. ’Actions speaks louder than words’.

Har jeg lyst til å finne en ekte sannhet? Har jeg lyst til å finne meg selv? Har jeg lyst til å bli et bedre menneske?

Jeg har egentlig bare lyst til å drive med yoga – ikke bare de fysiske øvelsene – så får vi nå heller se hva som skjer. Men noe mål har jeg ikke med dette. Målet mitt er bare å stå opp om hver morgen og gjøre en yogapraksis. Men for at jeg skal få mest mulig ut av det fysiske så kan jeg ikke gi f… i de andre syv stegene innenfor Ashtanga. Hvordan skal jeg kunne vri meg inn i de vanskeligste stillinger hvis magen er proppfull av mat? Hvordan skal jeg kunne roe ned sinnet om jeg løper rundt og er totalt idiot mot omverdenen og sprer eder og galle, eller må være på mobil/facebook/tilgjengelig støtt? Hvordan skal jeg behandle andre mennesker med respekt om jeg ikke selv i min egen praksis behandler meg selv med respekt? Alt går hånd i hånd – jeg kan ikke på ene siden si og gjøre en ting, for så å snu og gjøre det motsatte i en annen situasjon. Et par grunnleggende prinsipper, disiplin, og fasthet, men samtidig fleksibilitet nevnes ofte som tegn på de som lykkes her i livet, og uten at jeg nødvendigvis har lykkes med noe spesielt, så tror jeg i hvert fall at denne helhetlige tankegangen innenfor yogaen er et verktøy som kan hjelpe personer med å bli tydeligere og mer åpne for omverdenen uten at man må bli sugd inn i hele ’nuet’-, ’mindfullness’-, ’selvhjelps’-bobla som mest handler om en rask løsning og å selge bøker og tjene penger. Stå opp om morran – gjør det du skal, med full konsentrasjon og deltagelse og man legger stein på stein mot en mer solid base for å oppleve seg selv og omverdenen. Til slutt – aldri tren yoga hos noen som ikke gjør yoga selv – og kaller de seg lærer uten å ha en praksis selv – snu i døra! Alltid vær skeptisk, alltid vær åpen!

Det er dessverre ikke lov til å ta bilde eller filme inne i shala uten spesiell tillatelse, så det eneste beviset dere får av at jeg har vært der er bildet av meg og Sharath, samt noen bilder i fra India og en liten kort snutt om Mysore og Instituttet.

Sharath med en ganske så sliten elev

Et gjennomgående tema i India – templer til gudene

… det var i grunn varmt nok i fra før.

Hva gjør man når man skal drepe tid i India 

– jo man spiller Civilazation V med Gandhi selvfølgelig!

Verdens vakreste bygverk? 

Den ene lager, den andre selger persiske tepper til Kautokeino

Jeg tror de vet at de er hellige – de oppfører seg i hvert fall sånn!

Rolig fyr – kanskje han gjør yoga ;)

- Ådne