søndag 30. oktober 2011

Workshop

Denne helgen har instruktørene hatt workshop i gruppetimene Kick-off og HardCore, et internt kurs der målet har vært å terpe teknikk og øke øvelsesbanken. Begge timene er populære i SiT, så vi skulle hatt flere av de på timeplanene, dermed også flere instruktører som har grunnlag for å ha timen. Workshop er da veldig nyttig for å dele erfaringer og kunnskap.

Lørdag: Kick-off!

Kick-off er en kondisjonstime, lagt opp på samme vis som Puls. Trinnene er enkle og inspirert av kampsport med mye slag og spark (skyggeboksing).

Katrine i farta!

Power-Christine!

Silje Y. slår fra seg :)


Søndag: HardCore!
HardCore er en styrketime med innslag av høy puls. Øvelsene skal være tilrettelagt for å trene kroppen til øvelser man gjør i hverdagen - ofte sammensatte bevegelser som krever aktivering av kjernemuskulatur (core) samtidig som at armer og bein gjør bevegelser. Timen er en fusjon av mange ulike, og du kan finne elementer av den tidligere gruppetimen "Bootcamp". Som navnet tilsier skal dette være en hard time! Likevel er det lagt opp til nivåforskjeller, så alle kan finne et passende nivå å jobbe på. 



Deilig å ta lunch på det fine personalrommet på Portalen :)



Dagens gjeng: Emeli, Jakob og Anneli bak, Christine og Christel, Klara og Camilla, og meg.


Hva synes du om Kick-off og HardCore?

torsdag 27. oktober 2011

Vil du bli instruktør?

Det er tid for nytt grunnkurs i aerobic for nye instruktørspirer! Det trengs stadig påfyll i instruktørstaben, så om du går med ønsker om selv å jobbe med gruppetimer bør du melde deg på kurset nå! Kurset går over to helger - første del er 10., 12. og 13. november. I denne første helgen er fokuset på kondisjonstimer og Puls-konseptet og styrketrening og Pumptimer. Det vil være en del teori, men mest praktisk i sal. Andre del av kurset går etter jul 14.-15. januar, og da er det trinntimer, utlæring og instruksjon som står på programmet. Du må delta på begge kurshelgene for å få godkjent kurset, ingen eksamen, bare hospitering (10min) på to gruppetimer hos en erfaren instruktør. 


I løpet av disse to helgene vil du lære om alt dette:
Fysiologi
Anatomi
Treningslære
Instruksjon
Egenferdighet
Musikkbruk
 

Varighet: ca 35 timer
Sted: SiT Idrett Portalen (Sal 2)
Pris: Kr 1900
Gjennomført instruktørkurs er en forutsetning for å få jobb som instruktør i SiT Idrett. Jobbmulighetene er gode da vi til stadighet trenger nye og entusiastiske instruktører!

For ytterligere informasjon om kurset og påmelding, ta kontakt med idrettskonsulent Ida Soltveit Mjøsund på epostadresse:
Ida.S.Mjosund@sit.no


Er du glad i å trene og vil være med på å spre treningsglede blant studentene?
Meld deg på!

onsdag 26. oktober 2011

Ukens ansatt: Silje Y.

Navn: Silje Gystad Ytterdal

Stilling: Aerobicinstruktør

Hvor lenge har du jobbet i SiT?
Jeg begynte som instruktør for omtrent 3 måneder og håper å forbli det lenge!

Hva er arbeidsoppgavene dine?
I dag har jeg tre gruppetimer i uken: Mosjon (trening for ansatte), Step&Core og Step/pump. Som instruktør ønsker jeg først og fremst å motivere og inspirere til treningsglede, med fokus på god, effektiv og variert trening. Jeg ønsker at alle som kommer på timene mine skal ha det gøy og få maks ut av treningen.

Hva synes du er det beste med jobben din? Det aller beste med å være instruktør er at jeg utvikler min egen interesse for trening og kommer i enda bedre form. Det å gi treningsglede som jeg selv har til andre og gi av meg selv.  Det er utrolig hyggelig når folk kommer med tilbakemeldinger og at det dukker opp kjente fjes. Å kombinere det man syns er gøy med jobb, passer meg helt perfekt!

Hva liker du å trene?
Jeg har alltid danset mye og vært glad i gruppetimer. De siste årene har jeg blitt mer og mer glad i ren styrketrening. I takt med det har interessen for kondisjonstrening økt. Det er gøy når man får litt mer innsikt og begynner å se resultater. Da orker man presse seg selv enda mer. Jeg syns det er spennende å jobbe med teknikk, forstå hva som ligger bak og hvorfor vi gjør som vi gjør.

Utdannelse:
Jeg har studert spansk i den Dominikanske Republikk og går nå 3. året på Bygg- og Miljøteknikk på Gløshaugen.

Interesser:
Jeg har begynt å kite og er blitt veldig gira på det. Jeg elsker jeg å reise og oppleve nye og spennende kulturer. Ellers går fritiden til venner, familie og friluftsliv.

Personlig hilsen:
Tren fordi du syns det er gøy! Finn din greie og det som passer for akkurat deg. Push deg selv, tenk på hva du gjør og hvordan du kan gjøre det enda bedre.

mandag 24. oktober 2011

Test kondisen!

VO2max er en viktig indikator på generell kardiovaskulær form (kondis). I et tidligere innlegg skrev jeg om hvordan man kan måle maksimalt oksygenopptak (VO2maks), og i dette innlegget vil jeg vise noen andre metoder for å estimere det samme. Nedenfor har jeg med noen filmklipp fra en av øvingene i "Laboratoriebaserte tester og målinger".

Gå-test
Det finnes flere tester og fremgangsmåter for å estimere VO2max. Noen av dem er Rockport fitness walking test og Åstrand-Rhyming step test, og disse to skulle vi gjennomføre på øving forrige uke. Gå-testen foregikk slik: Man skulle så raskt man greide i 1 mile (=1609m) for deretter å måle pulsen like etterpå. Puls og tidsbruk på distansen ble brukt i en estimeringsformel sammen med opplysninger om kroppsvekt, alder og kjønn:

VO2maks= 132,853 - (0,0769*vekt) - (0,3877*alder) + (6,315*kjønn) - (3,2649*tid) - (0,1565*puls) 
dame: kjønn=0, mann: kjønn=1




Videoen til venstre er fra en av de første rundene - fint driv her, men ganske komiske gåteknikker. Jeg syntes det var svært underholdende, som du kan høre på mitt fnis/snøft på slutten... Burde ikke le, for jeg kan garantere at min egen kappgangsteknikk ikke så mye bedre ut. Videoen til høyre er fra Per Øyvinds siste runde, og han begynner å bli litt seigere i steget. De fleste (meg inkludert) klagde på stive legger ganske raskt etter noen runder med kappgang. teknikk var en mulig feilkilde i denne testen...

Step-test
Åstrand-Rhyming step test foregikk ved at man skulle gå etter en bestemt rytme i 5 minutter. Guttene hadde step med høyde på 40 cm og jentene 33 cm. Her skulle også puls like etter avsluttet steptest måles og brukes sammen med opplysning om kroppsvekt for å lese av en estimert VO2maks-verdi på et nomogram.


Resultatene mine fra disse to testene var 52 ml/kg/min ved gå-testen, og 52 ml/kg/min ved step-testen. Man kan stille kristiske spørsmål til validitet og reliabiltet ved disse testene, men fordelene med de er at det er billig og enkelt å gjennomføre. Gåtesten kan du prøve på selv! ;)

Bakgrunnen for estimeringsformlene nevnt ovenfor er forskning med mange forsøkspersoner, slik at man har hatt nok opplysninger til å kunne se en sammenheng mellom faktisk målt VO2maks og andre målte variabler (puls, vekt, alder, kjønn). Ved K.G. Jebsen senter for hjertetrening ved NTNU har forskere testet kondisjonen hos mer enn 4600 friske nordmenn i alderen 20-90 år. Dette resulterte i en VO2max-kalkulator:


I følge denne testen har jeg en VO2maks på 53. Så jeg fikk tre ganske like mål ved disse kalkuleringene... altså kan det være et greit cirkamål på kondisjonen ved å utføre disse enkle testene. Ordentlig test med maske og løping har jeg ikke prøvd, og det frister heller ikke. Det ser ut til å være pain!



Kilder: 
Maud, P.J., og Foster, C., Physiological Assessment of Human Fitness (2006) 
http://www.ntnu.no/cerg/forskningsnyheter


Miljøquiz

Har du tatt SiTs miljøquiz?


Du finner den her: MILJØQUIZ

onsdag 19. oktober 2011

Ukens ansatt: Ingeborg

Navn: Ingeborg Lindheim

Stilling: Instruktør og resepsjonist

Hvor lenge har du jobbet i SiT?
Mitt sjette år i SiT ( eller 10. semester.... ) som instruktør. Har vært i resepsjonen et par år, eller 1 og et halvt?

Hva er arbeidsoppgavene dine?
Dette semesteret kjører jeg Zumba på Gløshaugen og Portalen pluss en time HardCore annenhver uke pluss en Spin 2. Fin sammensetning. I tillegg er jeg i resepsjonen på Dragvoll hver onsdags kveld hvis noen vil ha autografen min.

Hva synes du er det beste med jobben din?
Det beste med jobben er å komme til en time og ha en full sal av glade studenter, like ivrige som forrige gang.

Hva liker du å trene?
Jeg trener selv på mine egne timer, (det er vel opplagt), men jeg trener styrke og prøver å løpe ute når jeg kan og orker også ski om vinteren. Har særdeles dårlig konkurranseinstinkt, så noe lagsport får du meg IKKE med på. Kjøpte meg nylig sele og sko, så skal prøve å få tak på å klatre i vinter. Yoga er også en fin ting å gjøre her i SiT. Prøver å få til det når jeg kan. ( Har meldt meg på kurs til og med!) Mange dyktige yogainstruktører her hos oss.

Utdannelse:
Etter x antall år loffende rundt på Dragvoll har jeg endelig fått hivd meg rundt og er nå historielærer (adjunkt) fra og med jul. Ellers har jeg et par andre hemmelige jobber.

Hilsen fra Ingeborg: Til alle nye og gamle: Tren riktig og hardt, vær glad ( i deg selv), ta pauser og pass på kroppen... hahaha.  Ja, også spis norsk frukt og grønt! Og og og... for hver time du trener inne, må du trene to ute.  Sees på en time i november. Tar en liten pause nå pga en liten operasjon ;)

Hilsen Ingeborg  

Ps. Som dere ser på bildet er det viktig å tøye når man trener;)

mandag 17. oktober 2011

Makspuls

Hjertefrekvensen, eller pulsen om du vil, øker proporsjonalt med treningsintensiteten, opp til et maksimalt antall slag i minuttet, makspulsen. Denne varierer fra person til person, men det finnes noen retningslinjer for å estimere en verdi av makspuls. Makspulsen kan være den samme for en trent person som en utrent person, da det er fysiologiske årsaker som bestemmer verdien. Den endrer seg riktignok med alderen, og derfor tar noen av estimeringsformlene utgangspunkt i alderen:
HFmax = (220 - alder)
eller
HFmax = 208 - (0,7 x alder)

Bilde tatt fra iform.no

Så hva er vitsen med å trene når makspulsen ikke påvirkes av dette? Jo, ved å trene utholdenhetstrening blir hjertet (som er en stor muskel) sterkere. Dermed kan hvert hjerteslag utøve større kraft og presse en større mengde blod ut i kroppen. Blodet sørger for å transportere oksygen rundt i kroppen, slik at blant annet musklene kan utnytte energien bedre. Tidligere skrev jeg om oksygenopptak, som man kan forbedre gjennom trening. Dette har blant annet sammenheng med hvor sterk hjertemuskelen er.
SV x HF = MV
SV = Slagvolum, hvor mye blod som pumpes ut av hjertet ved en kontraksjon (et hjerteslag)
HF = Hjertefrekvens, eller puls, (antall slag i minuttet)
MV = Minuttvolum, hvor mye blod som pumpes ut av hjertet i løpet av ett minutt.
Om slagvolumet og/eller pulsen øker, vil minuttvolumet også øke. Dersom slagvolumet øker, som det gjør ved regelmessig utholdenhetstrening, vil vi kunne senke pulsen og likevel opprettholde minuttvolumet. Det er bakgrunnen for at mennesker med god utholdhenhet har lavere hvilepuls enn andre. Så hvilepulsen er trenbar, mens makspulsen er ikke det.

Pulsmåling gir mer effektiv trening?
Du kan måle pulsen ved å legge to fingre på pulsårene på hals eller håndledd, telle antall slag i 1 minutt (eventuelt telle i 15 sekunder og multiplisere med 4). En lettere måte er å bruke pulsklokke som måler hjertefrekvensen av seg selv.

Bilde tatt fra aftenposten.no

Dersom du skal bruke pulsklokka som treningspartner, bør du gjøre en fysisk test for å finne makspulsen, da denne kan avvike fra estimeringsformlene som nevnt over. Slik kan du gjøre det:
  • Dagen du skal gjøre testen bør du være uthvilt og ha overskudd
  • Varm godt opp (20 min), start rolig og øk intensiteten gradvis
  • Finn en lang, slak motbakke, lang nok til 3-4 minutters løping
  • Kjør 2-3 drag med økende intensitet, og siste halvdel av siste drag skal være maksimal innsats! Kan være lurt å ha med noen som kan pushe deg til å gi alt. Det gjør litt vondt, så det er lett å gi seg før man når maks...
Når man har funnet makspulsen kan man bruke denne til å styre innsatsen underveis i en treningsøkt. På spinningtimer gir instruktørene noen ganger antydninger til hvor pulsen skal ligge, for eksempel 70% av makspuls. Så dersom du har 195 i makspuls vil 70 % være ca. 136 slag i minuttet. Merk at makspuls kan være noe forskjellig på sykkel og ved løping.

Treningsintensitet representerer den kritiske faktoren for suksessfull trening. Intensiteten bestemmer hvilket av kroppens energisystemer som blir brukt under treningen. Enkelt sagt vil man ved lav intensitet hente energi fra fett underveis i treningen, mens ved høy intensitet er karbohydrater hovedkilden til energi (glykogen lagret i musklene og lever, samt sukker løst i blodet). Er man interessert i å trene for å forbrenne fett bør man likevel ha treningsøkter med høy intensitet, og gjerne styrketrening, fordi etterforbrenningen er høyere etter en hard økt enn en rolig økt. Energi til etterforbrenningen hentes gjerne fra fettlagrene i kroppen. Når det gjelder trening av aerob kapasitet (dvs. hvor godt kroppen utnytter oksygen/ "kondis") vil den ideelle intensiteten være å holde en puls på 70-85% av makspuls, i 30-60 minutter.

Intensitet, varighet og hyppighet er nøkkelord for å vite noe om hvordan treningen skal legges opp. Ofte refereres det til intensitetssoner for å si noe om treningen, med hentydning til hva pulsen skal ligge på. Variasjon er liksom svaret på alt, og om man trener mange økter i uka bør man kanskje legge inn både lange, rolige økter, og korte økter med høy intensitet. Det kommer an på hva du ønsker å bli god på, selvfølgelig. Og dersom man ikke har mye tid i løpet av uka (for eksempel bare to timer i uka) disponibel for trening, anbefaler mange å gjøre disse to timene så harde som mulig! Dette vil være mest gunstig både med tanke på hjertetrening og totalforbrenningen, ettersom kroppen bruker mer energi på å reparere etter en hard trening enn en rolig joggetur. Jeg anbefaler alle å prøve gruppetrening, særlig de enkle, harde timene som er designet for å få maks ut av 1 time. Liker du bedre å trene ute, bør du finne et terreng med høydeforskjeller: Bakketrening er absolutt det beste for å få opp pulsen, spør du meg!

Overtrening? Noen blir veldig ivrige når de har funnet en treningsform de liker, og kan bli rammet av overtrening. For en stund siden var roeren Olaf Tufte på besøk ved NTNU og holdt foredrag om trening generelt og om seg og sine prestasjoner. Han mente at overtrening er et begrep uten mening, og at det heller er et spørsmål om restitueringstid. Det går bra å trene mye så lenge man har tid til å slappe av mellom øktene, få i seg nok mat og væske til å reparere kroppen. Trening er jo faktisk nedbrytning av kroppen, og det er først etter at man har hvilt, spist og drukket at kroppen er blitt sterkere. Hva gjelder puls, som dette innlegget handler om, kan man bruke hvilepulsen som en pekepinn på hvordan kroppen har restituert seg. Tatt i betraktning at hvilepulsen kan ha en naturlig variasjon, som du må finne ved å måle pulsen regelmessig, kan en forhøyet hvilepuls (5-10 slag) tyde på at kroppen strever med å restituere seg. Hvilepulsen finner du ved å måle hjertefrekvensen like etter at du har våknet om morgenen, eller etter en halvtime på sofaen.

Jeg bruker ikke pulsklokke særlig ofte, personlig synes jeg at følelsen i kroppen er like viktig for å avgjøre intensiteten på treningen. Dersom jeg skal på joggetur har jeg likevel hatt god bruk av å se på pulsklokka for å motivere til å sette opp tempoet litt. Det er lett å bare luffe rundt i samme tempo når man er på tur alene. Og det er helt ok - så lenge du ikke har som mål å forbedre kondisen ;) Jeg har gjort et par forsøk på å måle makspulsen, både ute i en slak bakke og på tredemølle med 4 % stigning. Jeg opplevde at lang oppvarming er essensielt, og da jeg testa det ut var jeg litt for ivrig med å sette opp farta. Så jeg følte at det var beina som sa "ro ned!" før hjertet. Tror pulsen jeg kom opp i var 196 bpm. Og det stemmer jo ganske bra med formelen over. Men makspuls varierer altså mye fra person til person, og sier ikke noe om treningstilstand, men kan være nyttig å vite i forhold til bruk av pulsklokke under trening.


Kilder:
McArdle, Katch og Katch, Exercise Physiology, 2006
Norges Idrettshøgskole, Fitness grunnkurs, 2007
treningsmagasinet.no

onsdag 12. oktober 2011

Ukens ansatt: Sondre

Navn: Sondre Bråten

Stilling: Resepsjonist og spinninginstruktør

Hva er arbeidsopppgavene dine?
Salg og kontroll av adgangskort til SiT, samt div andre ting som vi koser oss med å gjøre i resepsjonen, drikking av kaffe og plaging av instruktører :)
Spinninginstruktørjobben dreier seg i grunn om å sette opp best mulig timer for deltakerne, og å motivere de til å yte det lille ekstra når de først er der!

Hva synes du er det beste med jobben din?
Å se folk få glede av treningen, det er uten tvil det beste med jobben!

Hva liker du å trene?
Styrketrening og paintball er nok det jeg er mest glad i å trene :D

Utdannelse:
Jobber med Bachelor i Bevegelse og idrett, samt Fitness deltid gjennom NiH.

Interesser:
Samboeren min og våre to barn, paintball, trening og å finne de stundene i livet man kan nyte :)

Personlig hilsen:
Som nevnt mener jeg det gjelder å finne de stundene i livet man kan nyte, de finner man faktisk overalt, det gjelder bare å se de, og da utnytte de :)

mandag 10. oktober 2011

UKA: Vinn billett!

I forbindelse med UKA-11 avholder SiT KONKURRANSE der du kan vinne to billetter til Robyn og John Olav Nilsen & Gjengen på tirsdag!

Let etter Gullbilletten på nettsidene til SiT:




Finn GULLBILLETTEN på SiT sine nettsider, og send inn kodeordet!

Maksimalt oksygenopptak

En metode for å måle energiforbruk er ved indirekte kalorimetri som måler oksygenforbruk. Med en test av maksimalt oksygenopptak, VO2max, får man også et godt mål på hvor god form man er og kardiovaskulær helse. VO2max er trenbart, dvs. det endrer seg ut i fra din fysiske form. Et av fagene jeg tar i høst er Laboratoriebaserte tester og målinger, og forrige uke ble test av maksimalt oksygenopptak demonstrert:

For en slik test kreves avansert, dyrt utstyr, så testen ble gjennomført på Dragvoll Idrettssenter, på laben for Bevegelsesvitenskap. Testpersonen hadde varmet opp på tredemølla på forhånd, og skulle starte testen ved å løpe på 5 % stigning med en fart på 8 km/t. For hvert minutt ble farten økt med 1km/t, helt til testpersonen ville bryte fordi hun ikke greide å løpe mer. Testen krever sterk motivasjon og evne til å presse seg selv, så mange sliter med å nå sin VO2max.



Masken er laget slik at luften som pustes inn bare kommer fra omgivelsene, og luften som pustes ut kan bare gå ut gjennom røret. På den måten kan man finne forskjellen i konsentrasjonen av de ulike gassene (oksygen og karbondioksid bl.a.) før og etter inhalasjon. 








Mens testpersonen løp på tredemølla kunne vi se diverse målinger av lufta som hun pustet ut, blant annet pustefrekvens og oksygenopptak. En verdi viser også om testpersonen forbrenner mest karbohydrater, proteiner eller fett. Når næringsstoffene brytes ned vil karbon- og hydrogenatomene oksideres til karbondioksid og vann. Et karbohydratmolekyl og et fettmolekyl inneholder ulike mengder med karbon og hydrogen, og dermed vil forbrenning av karbohydrater produsere en annen mengde CO2 i fohold til oksygenforbruk enn forbrennig av fett. Dersom RER (Respiratory Exchange Ratio) er rundt 1 forbrennes karbohydrater, mens en lavere RER-verdi på ca.0,7 viser at fett er i hovedsak energikilden. NB: Dette bildet er ikke fra denne testpersonens målinger.




For at kroppen skal utføre sine arbeidsoppgaver (som kan være alt fra å produsere nye hudceller til å kontrahere en muskel) trenger den energi til jobben. Den eneste formen for energi som kroppen kan benytte til muskelarbeid er et lite molekyl som kalles ATP (Adenosin TriPhosphate). Når ATP-molekylet brytes ned blir det frigjort energi som muskelcellene kan bruke. ATP finnes i begrenset omfang, og under aktivitet vil ATP-lagrene tømmes rimelig kjapt. Vi har heldigvis systemer i kroppen som bygger opp igjen ATP, og dette kan gjøres på to måter:
  • Anaerob energiomsetning (uten oksygen): Når oksygenmengden i muskelcellene er utilstrekkelig (ved så høy intensitet at ikke blodomløpet i kroppen får levert nok oksygen til musklene) vil det foregå en forbrenningsreaksjon i muskelcellene som ikke krever oksygen. Endeproduktet i denne reaksjonen er melkesyre, og det produseres bare en begrenset mengde ATP.
  • Aerob energiomsetning (med oksygen): Under aktivitet med lav eller moderat høy intensitet er forbruket av energi lavt nok til at blodomløpet rekker å levere nok oksygen til de arbeidende muskelcellene. Med oksygen tilstede kan forbrenningen foregå fullstendig og det produseres mye mer ATP enn ved anaerob forbrenning.

Oksygenopptaket (VO2) benevnes som L/min. Maksimalt oksygen opptak (VO2max) er den største mengden oksygen en person kan bruke til å produsere ATP gjennom aerob forbrenning per minutt. Dette kan man teste ved høyintensitets utholdenhetstrening (løping, sykling, roing, o.l.). Intensiteten på aktiviteten må gradvis økes, så høyt som mulig, inntil testpersonen ikke klarer å løpe mer. Målet er da å finne grensen for når energiomsetningen går fra aerob til anaerob forbrenning, altså VO2max. Tegn på at det faktiske VO2max er nådd, er at verdien for oksygenopptak stabiliserer seg. Riktignok er det vanskelig å få en stabil verdi fordi man ikke orker å løpe så lenge på intensiteten som tilsvarer VO2max. Et annet tegn er at hjertefrekvensen kommer opp i makspuls.

En persons kapasitet for energifrigjøring er ikke lik for alle typer trening. Dersom du har en høy VO2max for løping, vil du ikke nødvendigvis ha like høyt oksygenopptak for roing. Forskjellene kommer av at ulike øvelser bruker ulike muskelgrupper. Derfor er metabolsk kapasitet spesifikk til en viss grad. Likevel vil det være slik at en person som har høy VO2max i en øvelse vil også ha en over gjennomsnittlig aerob kapasitet i andre øvelser. Generelt gir oksygenopptaket et godt bilde på om man er i fysisk god form. Høy VO2max = god fysisk form! Men det har likevel ikke alt å si for prestasjon, og det er ikke slik at den langrennsløperen som har den høyeste VO2max er den som kommer til å vinne løpet.

Alle energifrigjørende reaksjoner i kroppen er avhengig av forbruk av oksygen. Derfor kan man ved å måle en persons oksygenopptak gjøre et estimat av energiforbruket. Dette kalles indirekte kalorimetri, og er en svært nøyaktig metode. For hver liter oksygen som omsettes i kroppen frigjøres ca.5kcal eller 20kJ avhengig av hvilke næringsstoffer som forbrennes. Oksygenopptaket blir altså et mål for den aerobe energiomsetningen. Energiomsetningen påvirkes av muskelaktivitet, men også når man er i ro vil det foregå en viss energiomsetning for å opprettholde den basale driften av kroppens organer: Basalmetabolismen er bl.a. avhengig av kjønn, alder og kroppsvekt. Dersom man slanker seg over lengre tid, og uten regelmessig fysisk aktivitet, vil basalmetabolismen ofte bli nedsatt. Kroppen legger om til sparebluss fordi den merker at det er lite næring å få og derfor må spare på energien ved å sette ned forbrenningen. Derfor er det viktig å være fysisk aktiv dersom man ønsker å gå ned i vekt, for å unngå at basalmetabolismen senkes. Mennesker som ikke trener har et gjennomsnittlig energibehov på 2000-2500 kcal per døgn. Idrettsutøvere som trener flere økter daglig kan ha et energibehov på 5000-6000 kcal i døgnet, og da kan det faktisk være vanskelig å få i seg nok!). Dersom man har høy muskelmasse forbrenner man mer energi fordi muskelcellene bruker mer energi enn fettvev. Ved å trene styrke og øke muskelmassen kan man dermed øke basalmetabolismen.


Som nevnt innledningsvis er test av VO2max med indirekte kalorietri en dyr og lite tilgjengelig metode. Det finnes andre metoder for å estimere VO2max, og disse skal vi gjennomføre på øving i morgen. Oppdatering følger :)

torsdag 6. oktober 2011

Ukens ansatt: Silje L

Namn: Silje Drabløs Lødøen

Stilling: Aerobic- og corebarinstruktør.

Kor lenge har du jobba i SiT?
Eg byrja i august og stortrivst!

Kva er arbeidsoppgåvene dine?
Som instruktør har eg to treningstimar i veka: Corebar på Portalen måndagar kl 2000 og step/pump på Gløshaugen onsdagar kl 0830.
Eg ser på det som mi oppgåve at alle som kjem på mine timar skal ha mulighet til å bli ordentlig sliten. For å få til dette gir eg alternativ som gjer at folk kan velje sitt eiget nivå. Som intruktør prøver eg også å presse folk til å gi det lille ekstra slik at dei kan vere nøgd med eigen innsats når dei forlet salen. I tillegg er det sjølvsagt viktig å ha det gøy på trening, så eg gjer mitt beste for at alle skal oppnå det.

Kva syns du er det beste med jobben?
Først og fremst vil eg berre få sagt at eg føler meg utrulig heldig som får jobbe som instruktør! Det er den kjekkaste jobben eg kunne hatt. Eg blir alltid glad av å sjå når folk gir alt på timen min, og tek seg heilt ut. Det er også kjekt når folk kjem med tilbakemeldinger og spørsmål etter timen, slik at eg blir utfordra til å forbedre opplegget mitt. Eg trur dessutan ikkje eg kan bli lei av å høyre at timen min, og musikken eg har brukt fleire timar på å velje ut, er bra.

Kva liker du å trene?
Det kjekkaste er å gå på saltimar. Eg har aldri vore særskild glad i å jogge, og syns det var fantastisk å kome til Trondheim og oppdage saltimar.
Eg syns det aller kjekkaste er å gå på gode step/pump-timer, så er svært nøgd med å få instruere i nettopp dette. I tillegg oppdaga eg corebar i vår og syns det er ein artig og god treningsmetode.
Tidligare i haust vart eg også drege med på dansstep og syns det er utrulig artig! Sjølv om eg aldri har vore noko dansar.
Utdanning:
Eg har tidlegare fullført eit årsstudium i matematikk, og går no 3. året på lektorutdanning i realfag på gløshaugen, der eg etterkvart skal skrive masteroppgåve i biologi.
Interesser:
Dagane gjeng stort sett i skule og trening, men bortsett frå det synes eg det er deilig å lene seg tilbake i sofaen/godstolen og leite fram spøtet (strikkeutstyret), helst saman med gode vener.
Eit godt måltid, som etter mi meining må innehalde dessert, saman med sambuaren er også noko eg set høgt på lista.
Personleg helsing:
Prøv saltimar i SiT! Vi har mange gode intruktørar som jobbar hardt med å lage gode program. Prøv litt forskjellig og finn dei instruktørane og timane du likar best. Det nye og flotte treningssenteret på Solsiden er jo også en god grunn til å hive seg med. Ikkje ver redd for å stille instruktøren spørsmål etter timen eller gi tilbakemeldingar. Eg kan så klart ikkje snakke for alle instruktørar i SiT, men personleg synes eg at det er veldig artig når folk kjem for å prate med meg etter timen.
Håper å sjå deg på ein av mine timar!

onsdag 5. oktober 2011

Venteliste

Det nye bookingsystemet gir mulighet for å sette seg på venteliste dersom timen man vil gå på er fullbooket. Det er også innført prikksystem, som medfører utestengning fra booking dersom de som har booket ikke møter opp til timen. Folk er derfor flinke til å melde seg av timene når de ser at de ikke kan gå på timen. Vi ser at selv de timene som har mange på venteliste likevel ikke blir fulle. I dag testet jeg ventelistesystemet ved å booke plass til Idas corebartime. Tidligere i dag var det 11 på venteliste, og jeg ble nummer 12. Så klokken 15.16, to og en halv time før corebartimen, fikk jeg beskjed på min mobil om at jeg hadde fått plass. God tid til å forberede meg på trening og møte opp på senteret innen 15 minutter før start på timen. Dette er nemlig fristen for å takke ja til plassen, ellers frigis de til andre som ikke har booket.


 Så gjaldt det å dra medlemskortet ved skjermen. "Du har stått på venteliste til timen Corebar kl 17.50 og har fått plass! Skriv ut billett på vanlig måte!"
Kvittering og plass på timen - easy, peasy!

















Hvilke erfaringer har du med bookingsystemet?
Får du melding på mobilen når du har stått på venteliste og fått plass?

mandag 3. oktober 2011

Høstfest

Fredag var som kjent åpningsdag for det nye treningssenteret ved Solsiden, og også en strålende anledning til å samle de ansatte i SiT Idrett til fest. Vi holdt til i SiTkantina ved TØH på Moholt, der vi fikk servert deilig tapas. Det var godt oppmøte og god stemning utover kvelden! :) Til og med velferdsdirektør i SiT, Anders Stenvig, deltok på middagen, og benyttet anledningen til å takke de som er fast ansatt (Arne Brevik, Ragnhild Sand Kalkvik, Thomas Simonsen, Tore Blokkum og Ida Mjøsund) i SiT Idrett for en flott jobb i forkant av åpningen av det nye senteret.

Marit, Gard Olve, Gunn Solveig
Anders Stenvig og Arne Brevik


Marthe, Nina og Christel
Cecilie og Stine


Ola og June
Sindre, Kjersti og Jon


Silje L, Katrine og Sofie
Jakob, Ingunn, Silje Y og Camilla


Fremst t.v. Ole Helge, Synne, fremst t.h. Marthe og Dina
Sofie og Jonas


Jørgen og Arild
Line og Svenn


Utstyrsleverandør fra TechnoGym og Tore
Resepsjonistdamene Nora og Kari