Bikram-trim!

Den etterlengtede lørdagen var her og Portalen ble fylt opp av ivrige og entusiastiske lørdagstrimmere, klare for en real seanse Puls og Hardcore, og Maratonspin. Det myldret med folk og køene for å hente ut bookingbekreftelsene var like lange som køene på kjøpesentrene i førjulsstria.

Timene startet opp med fulle saler og glade instruktører, alle klare for høy svettefaktor og kraftfulle bevegelser, men ingen var forberedt på så høy svettefaktor som vi skulle få kjenne på i dag.

Kun to låter ut i oppvarmingen merket vi at temperaturen var usedvanlig høy, men slo oss til ro med at det kunne skyldes plussgradene naturen hadde unnet oss, og fortsatte intetanende om hva som sto oss i vente. Vi kjente at gulvene i salen ikke tilbød oss like godt grep som til vanlig, men kjørte på med mål om å nå nye høyder i puls og intensitet, alltid godtroende om å kunne toppe forrige ukes innsats.

Etter 20 minutter hadde vi ikke lenger helt samme innstilling. Gulvene var søkkvåte, klærne våre dryppet og speilene var dekket med dugg fra topp til bunn. Det var vanskelig å bevege seg uten å falle, og engstelsen for å skli overkjørte motet til å bevege seg med kraft og store bevegelsesutslag. Noe var galt med ventilasjonsanlegget, det var ikke lenger tvil om det.

Resepsjonisten kom løpende til unnsetning og informerte om at vaktmesteren var på vei, men dessverre hadde ikke det så mye å si for oss på Pulstimen, da gulvene var såpeglatte allerede. Å jobbe i et rom der faren for å skade seg er høy, er ikke et alternativ, så vi besluttet å bytte ut koreografi med styrkeøvelser, etter en aldri så liten luftetur ut i friskere atmosfære utenfor salen.

Til tross for at deltagerne var rødsprengte av varmen og dryppende våte, var alle like blide og tok det hele med et smil. De tok seg pauser når de trengte det og fikk beskjed om å fylle godt på med væske, og sammen fullførte vi timen så godt det var mulig.

Selv om ikke frykten for å skli var tilstede inne i spinningsalen, var badstusituasjonen like intens der. Bortimot 50 personer samlet i et rom med dårlig luft er absolutt ikke optimalt, men ingenting skulle få ødelegge for maratonspinningen de hadde sett frem til så lenge! Med godt mot kjørte de tre instruktørene på som heltinner, og dro de spreke deltagerne med seg opp i intensitet.

Da vaktmesteren omsider fikk utført sin heltedåd og klarert luften, ble det hele mye bedre. Maratonspinningen fikk fortsette som planlagt, og deltagerne fikk puste lettere. Nå kunne de kose seg med musikken og den gode stemningen, uten å forstyrres av den kvelende temperaturen og den trange luften som hadde fylt rommet.

All heder til våre spreke og positive deltagere i SiT Idrett. Dere gjør treningen til en fornøyelse, selv i bikram-klima.

Klem fra Elin