Fight or Flight

SiT Idrett er fullspekket med dyktige og engasjerte instruktører av fineste kaliber. Alle presenterer kvalitetssikrede treningstimer av ulike slag og stilarter, basert på hver enkelt instruktørs smak og personlighet. Når man gir to slike instruktører frie tøyler og muligheten til å la kreativiteten løpe løpsk, ja, da kan det ikke annet enn å bli en treningssuksess ut av en annen liga. Ved ulike anledninger har derfor flere Team Teach-timer stått på planen, og blant dem var ”Fight or Flight” ledet av de to spreke damene Anneli og Christine.

Dessverre var ikke jeg blant de heldige som fikk anledning til å bli med sist gang det ble kjørt ”Fight or Flight”. Jeg var derfor fast bestemt på å få det med meg denne gangen, og det er jeg skikkelig glad for at jeg gjorde!

Anneli og Christine er begge rutinerte og erfarne instruktører med en stor flokk tilhengere både blant deltagerne våre og i instruktørstaben. Den lille instruktørgarderoben vår var derfor smekkfull av bager og sko, og treningssalen ble godt oppfylt av ivrige og rastløse instruktørkolleger, trippende av forventning da Anneli og Christine tok mikrofonen fatt.

Christine, som er utdannet lege, engasjert roentusiast og monstersterk av natur, sparket det hele i gang med sin Kick off-inspirerte variant, der slag med kraft skulle få utfordre oss inn i høypulssonen. Dama, som er like kraftfull som en maskin, pushet oss med strenge kommandoer, etterfulgt av oppmuntrende smil og applaus etter gjennomførte krafttak. Hun leverte både sidekicks, spensthopp og slagseanser før hun så seg fornøyd, og tillot ikke latskapen plass i programmet ett eneste sekund.

Selv kan jeg ikke påstå å være spesielt dreven i øvelser med slag og spark i fokus, men gud bedre så moro det var! Armene mine hadde ikke halvparten av kraften Christine bar i sine og beina mine stokket seg med jevne mellomrom, men svetten silte likevel. Både deltagerne og kollegene mine stønnet i utmattelse, der vi én etter én ble servert helsefremmende og utfordrende øvelser.

Da Anneli, som er utdannet fysioterapeut og ansatt som veileder her i SiT Idrett, overtok sjefsstillingen med sin Puls-variant, var vi allerede gjennomsvette og slitne i kroppen. Unnasluntring og snarveier til mål var fristende, men Anneli sørget for å holde oss skjerpet og i gang likevel. Den spenstige frøkna hoppet høyere enn høyt og så ut til å holde ut lenger enn en Duracell-kanin med ADHD, og var ikke i det benådende humøret. Med en gnist som aldri sluknet fikk hun ut det siste av energi i oss og brukte den effektivt i øvelser verdt å slite seg gjennom.

Treningsgleden Anneli og Christine spredte rundt seg så ut til å feste seg hos alle. Til tross for at vi var utkjørte og slitne, var det smil å se på alles ansikt. Selv fotografen ble grepet av det glade treningshumøret der hun smatt frem og tilbake for å fange øyeblikkene. Både Christine og Anneli var aktive i oppfølgingen av sine fans og treningsglade kolleger, og sørget for å gire oss opp til å gi det lille ekstra i hver eneste låt.

Jeg følte at hele salen jobbet sammen som et team, der vi ga hverandre oppmuntrende blikk og sørget for å gi hverandre nok plass til å utfolde oss som vi ville. Selv syntes jeg det var motiverende å få trene sammen med kollegene mine, og å få oppleve hvor mye energi det blir i salen når man putter flere av oss inn i samme rom. Det var som om taket skulle løftes fra bærebjelkene idet vi hoppet, og med synkroniserte turns og kraftfulle kicks ble det hele en heidundrende treningsseanse jeg ikke vil glemme.

Da timen nærmet seg slutten og alle var ved å falle om av utmattelse, forandret instruktørene seg fra å være bestemte energikilder, til å bli myke som marshmallows på få sekunder. De tok oss igjennom noen styrkeøvelser, før det var tid for den avsluttende uttøyningen. Et absolutt velfortjent pust i bakken for oss alle.

Vi klappet for innsatsen, storfornøyde med oss selv, og ikke minst med de to superkvinnene som hadde presset oss til å yte maksimalt. Alle hadde glade miner på vei ut døren, og flere tok seg tid til å skjenke de flotte instruktørene noen gode tilbakemeldinger før de forlot rommet.

Takk, Anneli og Christine, for at dere kjørte timen i reprise, slik at også jeg fikk mulighet til å få bli med. Dette var knallgøy!

Klem fra Elin