Ro, ro, romaskin? Teknikktips fra Ole Johan!

Romaskinene på treningssentrene er ypperlige til å trene hele kroppen - ja, faktisk hele kroppen! Ei kort økt på romaskina fungerer fint som oppvarming før styrketrening, eller som kondisjonstrening i seg selv. Med på kjøpet får du styrketrening særlig for rygg og armer. Maskina er enkel å håndtere, uten avanserte innstillinger. Det eneste du må huske er:

• Still motstanden til riktig nivå (mellom 4 og 6, dersom du er mosjonist)
• Still inn feste til føttene så reima er rett over tåballene. 
• Riktig teknikk!

Og riktig teknikk kan du få en innføring i her:
Ole Johan er spinninginstruktør i SiT, samt roer i NTNUI. Jeg oppfordret ham til å gi meg og bloggleserne en liten opplæring i korrekt roteknikk, samt et varsko mot vanlige feil på romaskina...

Kort oppsummert:
Man ønsker en teknikk som gjør at den største muskulaturen jobber mest; altså rumpe og lår. Når du begynner rotaket, med armene helt fremme, er det beina som går først, deretter ryggen, og så armene. Bevegelsene flyter selvsagt i hverandre for å skape god dynamikk og fin rytme, men tenk litt på denne rekkefølgen. På vei tilbake skjer bevegelsene i motsatt rekkefølge: Armene strekkes, ryggen krummes, og beina bøyes.

Dette bør du unngå:

1. På vei frem: Skli fram på sleiden før armene er strukket ut. Armene kræsjer med knærne og ødelegger flyten.
2. På vei bak: Begynner å skyve med beina uten at ryggen henger med. Dette fører til en ugunstig bøy i ryggen. Når man da skal fullføre rotaket blir belastningen stor for ryggen.
3. På vei bak: Rykker med armene lenge før man trenger. På den måten får man ikke brukt potensialet til sete- og lårmuskulatur, og man blir fortere sliten i armene. Hold heller armene strake så lenge som mulig.

Ole Johan og Olav - to rutinerte roere.

Jeg måtte jo også prøve selv, ettersom jeg hadde ekspertise til stede. Strategisk nok ble det bilde i stedet for film for mitt vedkommende, siden teknikken min heller kan karakteriseres som lettere anstrengt stakato. 

Marit Anne