Jeg
har lenge tenkt at jeg må komme meg på denne timen for å få
testet den ut, men stort sett har jeg veiledningsvakt på
idrettsbygget vårt på Gløs på mandager, og da krasjer det
«dessverre». Jeg har nemlig ikke så veldig god erfaring med
step-timer, enda det at jeg faktisk jobber som aerobicinstruktør
burde tilsi noe heeelt annet. De få gangene jeg har vært på ulike
step-timer, føler jeg at jeg ikke klarer å henge med på nivået på
timen og at step-kassen rett og slett slår seg vrang og jobber mot
meg.
Derfor
måtte jeg manne meg opp denne mandagen, da jeg for en gangs skyld
hadde mulighet til å få testet ut timen. Jeg hadde selvfølgelig
alliert meg med to gode venninner, Elisabeth og Synne, for å ikke
føle meg helt alene på timen siden de også var nye på
StepMoves. Jeg kan jo innrømme at det å føle seg mindre god på en
step-time ikke akkurat styrker selvtillitten som instruktør. Jeg
visste at både Camilla og Ann Magritt som også er instruktører her
i SiT skulle på timen, men de er rett og slett rågode og sto selvfølgelig på første rad!
Trine
informerer på starten av timen om at hun har lagt opp til tre
blokker (tre deler), da hun mener det blir passe mange trinn og passe
utfordrende. Målet med timen er altså en litt utfordrende time der
man må tenke, men hvor man også skal få opp pulsen. Jeg, som den lite erfarne
step´eren jeg er, slet med å henge på allerede under oppvarmingen,
og tanken slo meg at jeg egentlig ikke hadde noe der å gjøre.
Likevel prøvde jeg å holde fokus, og som den pedagogiske og dyktige
instruktøren Trine er, gikk det bedre etterhvert. Problemet
mitt var at med en gang jeg følte jeg hadde kontroll på trinnene
tidlig i en av blokkene, så skulle vi selvfølgelig avansere. Og
slik gikk det videre gjennom hele timen, hver gang jeg begynte å få
det til – så skulle det absolutt bli enda vanskeligere. Og til
tider hoppet og «danset» jeg rundt som en klovn, og var glad for å
stå på bakerste rad slik at jeg slapp å være underholdning for
alle andre!
Plusle
flyge ein rundt stepen og gløyme at ein trena. Stepmoves e timen der
eg nesten når maxpuls samtidig som eg alltid bli støl i mage og
rygg pga trinn som utfordra kjernemuskulaturen. - Trine,
instruktør
Det
jeg heldigvis erfarte ettersom alle blokkene ble lært ut, og jeg
fikk mange nok runder til å lære meg alle trinnene, var at det faktisk ble utrolig artig (og ja, jeg hadde nok skrevet at dette var en
bra time selv om jeg ikke hadde klart å henge med også) men
tro meg – det var skikkelig gøy! Det å gå fra å klovne
rundt både over, under og på siden av step´en til å klare å (i
hvertfall nogen lunde) henge med da vi satt sammen blokkene mot
slutten av timen, ga en vanvittig stor mestringsfølelse!
Selvtillitten fløy i været, og jeg hadde det kjempeartig! Jeg tror
til og med det lurte seg frem et stort smil under finalerundene!
Wooho!
Trine
er, som jeg skrev over, en utrolig dyktig og flink instruktør. Det
er en fryd å være på time med denne dama! Maken til engasjement,
energi og treningsglede skal man lete lenge etter. Trine startet å
jobbe som instruktør i hjembygden sin allerede i 2006, og etter det
startet hun her i SiT. I dag har hun de ulike timetypene spinning,
smidig og stepmoves, i tillegg til at hun gjerne dukker opp som vikar
på pump, step/pump og step&core. Etter å ha instruert i
Zumba/Beatz i ett år, og hatt step&core i to, syntes hun dette
semesteret at det var på tide å gå opp et nivå på
utfordringsskalaen. Og siden det er enda større spillerom i forhold
til hvordan man legger opp en StepMoves-time, så får hun utfordret
seg enda litt mer!
Selv
om jeg måtte manne meg opp for å gå på timen, er jeg utrolig
glad for at jeg tok det lille steget ut av den velkjente og trygge
komfortsonen og ble med på mandagens StepMoves! Det var utfordrende,
og til tider ganske frustrerende, men også utrolig morsomt når man
endelig fikk det til! I tillegg var det ordentlig slitsomt, og pulsen
var høy og fin hele timen gjennom, så jammen meg ble det ikke en
knallbra treningsøkt også!
Tommel opp for Trine og StepMoves!
Klem
Nina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar