Trines gladdans

Trine Rishovd er jenta som alltid smiler. Hun sprer glede til alle hun ser, eller rettere sagt; til alle som ser henne. Det ser ikke ut til å spille noen rolle hva hun gjør, for smilet er der uansett. Som om hun ikke kan noe for det, hun bare er en gledesspreder man ikke kan unngå å legge merke til.

Første gang jeg fikk oppleve Trines glade smil var på en time jeg hadde for noen år siden. Det er nemlig slik at Trine har vært medlem i SiT Idrett lenger enn hun har vært instruktør her, og har derfor brukt masse tid i treningssalene våre. Jeg skulle ha en vikartime på Gløshaugen, og hadde bestemt meg for å kjøre et splitter nytt PulsStep-program for anledningen. Dessverre er det slik at til tross for hyppig gjennomgang og planlegging på forhånd, går ikke alltid timene helt etter planen. I mitt tilfelle gikk ikke timen så flytende som jeg hadde sett for meg, men idet jeg følte trangen til å gjemme meg under steppen, ser jeg det blideste og mest beroligende ansiktet i aerobicens historie. Der stod hun midt i salen og ”digget energisk til musikken”. Svett, varm og knallfornøyd med tallene som skinte fra pulsklokka. Et strålende fornøyd medlem som, uten å være klar over det selv, fikk sjakk på nervene til vikaren i front på et millisekund, kun ved å være seg selv.

Det viste seg at den glade jenta var spinninginstruktør i hjembyen sin, og en dyktig en også. I tillegg fikk jeg snart se at denne solstrålen hadde et stort potensiale også i aerobicsalen, noe flere enn meg var enig i. Det tok derfor ikke lang tid før hun tråkket i vei på sykkelen i SiTs regi, og bare noen måneder etterpå stod hun også i front med sin første Step&Core-time. Nå har hun kjørt timen over tre semester og har mange faste og fornøyde fans parat i salen kl 08.15.

Trines time er ikke bare en gladopplevelse, men også en herlig utfordring for både koordinasjon og kondisjon. Instruksjonen hennes er lett å følge da hun med tydelige kommandoer tar deg fra trinn til trinn med sin sjarmerende dialekt og oppmuntrende smil. Timen er godt gjennomtenkt og har flytende overganger som alle passer inn i den drivende musikken hun har plukket ut.

Selv er jeg ikke spesielt flink til å følge koreografi, så da jeg i tillegg endte opp på en plass med dårlig synsvinkel til Trines step, var jeg litt engstelig for at jeg ville snuble i egne bein, men ingen fare. Det var som om kommandoene til Trine kom på akkurat rette plassen hver gang, og ledet beina mine over steppen i en mye mindre klønete stil enn først fryktet. Jeg kunne bare slippe engstelsen og leve meg inn i musikken, og vips så stod jeg der med et glis som ei fnisete tenåringsjente og utbrøt ukontrollert til fotografen ”dette er gøy!”

Noen svingom og pulsslag senere var det tid for styrkedelen. Tiden hadde gått så fort at jeg ikke engang hadde fått med meg at timen snart var over. Jeg hadde storkost meg!

Før vi dro spurte jeg Trine om hun har noen form for fast rutine ho alltid må gjøre før en time, og dette var svaret jeg fikk:

”Gode gud, det her er litt tvangstankeaktig, men eg MÅ ha rett type sokka til rett time. Ikkje alle dagar er det slik, men innimellom er det K-R-I-S-E om eg har "feil" sokkar.. Desse sokkane kan derimot vere heilt rett på neste time. Trur eg må leggast inn altso, detta her e jo aldeles tullete. Eg MÅ også ha kaffe før timen min kl 0815 - eg blir ein step-amøbe uten, dette her er nøye testa, eg har derfor ofte med meg kaffe inn i salen om eg ikkje har hatt tid til å drikke før timen”.

Takk, Trine, for at ditt blide og lekne vesen er med på å løfte treningsdagen til så mange. Du er toppen!

Klem fra Elin