Tradisjon tro har jeg denne helgen vært på hyttetur på Beitostølen i Valdres. Med meg på tur har jeg min gode venninne og samboer Elisabeth og våre fedre, samt en av deres gode kamerater. Denne helgen på Beitostølen gikk nemlig turrennet "Valdresmarsjen" av stabelen. Et 65 km langt skirenn med start på Beitostølen og mål lengre ned i dalen på Danebu. Med to år som unntak har vi gjort dette 9 år på rad, siden Elisabeth og jeg gikk i 9. klasse på ungdomsskolen. Det har blitt en hyggelig og morsom tradisjon.
Valdresmarsjen er i følge egen nettside "et stadig mer populært skirenn i klassisk stil som ble arrangert for første gang 24.mars 2001. Tanken bak rennet er først og fremst å tilby alle skiglade mennesker en skiopplevelse utenom det vanlige i storslagne omgivelser, et velpreparert løypenett i et snilt og innbydende terreng, der kampen om klokken ikke nødvendigvis er det viktigste." Sistnevnte gjelder selvfølgelig ikke for de aller sprekeste deltagerene, der taktikk, teknikk og tid veier høyere enn noe annet.
Start opp slalombakken på Beitostølen! |
Elisabeth på bussen til Vangsjøen |
I går var det meldt sol, med noe nedbør og vindt opp i 20 m/sek med orkan i kastene. Spennende! Heldigvis skulle vinden komme bakfra som medvind, og da kunne det jo bli ganske artig. Likevel var det lite fristende å gå ut av bussen da vi ankom Vangsjøen, men vi hadde ikke noe valg, og startet med friskt mot på våre 35 km.
Det ble en fin, men slitsom skitur da vi begge brygget på forkjølelse, men desto bedre var det å ankomme Danebu til dusj og tørre klær. Vi tok bussen tilbake til Beitostølen ganske raskt, og tok en time på øyet før vi stelte i stand med tradisjonsrik middag.
Vind og bortblåste skispor! |
Finnes ikke dårlige klær - sies det! |
Nina
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar